Er din kommunes ressursbruk et resultat av målbevisste valg, eller av ubevisste prioriteringer over tid?

Mange norske kommuner opplever at ressursbruken mellom ulike tjenester formes av tilfeldigheter og historiske faktorer fremfor aktive, politiske valg. Dette fører ofte til at enkelte tjenesteområder blir utilsiktet prioritert eller underprioritert, uten at kommunen selv har tatt en bevisst beslutning om denne fordelingen. For å bryte dette mønsteret er det nødvendig å regelmessig måle egen ressursbruk opp mot sammenlignbare kommuner. Det er nettopp denne utfordringen Polkar ble startet for å løse i 2025, ved å tilby analyser som gir kommunene et klart bilde av deres faktiske prioriteringer, i forhold til andre sammenlignbare kommuner.

Som en ser av diagrammet over var det store forskjeller mellom norske kommuner i 2024, når det gjelder utgifter per innbygger til barnehageområdet, selv om en korrigerer for beregnet utgiftsbehov, slik det gjøres i kommunenes inntektssystem.

Polkar er et lite konsulentselskap som leverer analyse og rådgivingstjenester til kommunesektoren. Polkar skal levere tjenester som gir kommunene høy nytte for sine utgifter til analyse og rådgivning. Dette gjøres ved å utarbeide rammeverk/modeller som relativt enkelt kan gjenbrukes for flere kommuner, slik at flere kommuner i praksis «spleiser» på utviklingskostnadene. Dermed blir kostnaden med å tilpasse leveranser til de ulike kommunene lave, noe som muliggjør rimelige priser ut til kommune-kundene.  

Jeg har over 17 års erfaring innen kommunesektoren, 11 av disse som økonomisjef i Sveio kommune. Som økonomisjef i en liten til mellomstor norsk kommune, har jeg inngående kjennskap til økonomisiden av så å si alle kommunale tjenester og områder. For å realisere drømmen om å få bruke enda mer tid på spennende, og forhåpentligvis nyttige, analyser for norske kommuner, startet jeg i 2025 opp konsulentselskapet Polkar.

Min erfaring og kompetanse gir Polkar muligheten til å raskt identifisere og forstå problemstillinger og utfordringer kommunen står overfor. I tillegg til «vanlige» økonomisjef-oppgaver» har jeg utarbeidet en egen løsning som Sveio kommune bruker for å beregne selvkost for ulike kommunale tjenester, innenfor vann, avløp, renovasjon og andre tjenester. Jeg har også jobbet mye med mindre analyser/saksutgreiinger tilpasset behovet i ulike politiske saker, innen ulike kommunale tjenesteområder. I tillegg har jeg blant annet erfaring med kostnadsfordeling når kommuner samarbeider om tjenesteproduksjon, beregning av tilskudd til private barnehager, utarbeiding av budsjett, årsrapport osv, ofte ved bruk av egenutviklede metoder og systemer.

Per i dag har Polkar klart rammeverk for å analysere alle norske kommuner sin ressursbruk generelt (PK-analysen), opp mot landsgjennomsnitt og utvalgte sammenligningskommuner. I tillegg til å bruke kommunenes offisielle beregnede utgiftsbehov (inntektssystemet) er det også utarbeidet en egen metodikk og verktøy for å finne kommuner det kan være naturlig å sammenligne seg med. Denne metodikken kompenserer for en del forskjeller mellom kommuner som ikke tas hensyn til ved bruk av kommunenes inntektssystem (utgiftsbehov). Dette gjelder blant annet kommunestørrelse, inntektsnivå, demografiprofil mv., som i liten eller ingen grad inngår ved beregning av en kommunes utgiftsbehov i inntektssystemet.

Etter vår vurdering gir det lite kunnskap å måle en liten, rik kommunes ressursbruk, opp mot en stor fattig kommunes ressursbruk. Dette blir i stor grad kompensert for ved å sammenligne en kommune opp mot en passende samling av sammenlignbare kommuner.

Ressursbruken sammenlignes helt ned til den enkelte funksjon. I tillegg er det klart et rammeverk som sammenligner inntektssiden mellom kommunene inngående, slik at en kan få kunnskap om kommunens økonomiske forutsetning for å levere kommunale tjenester, i forhold til andre kommuner. Også dette i forhold til landsgjennomsnittet og relevante utvalgte sammenligningskommuner.

Etter min mening bør alle kommuner ha et bevisst forhold til hvilke tjenester som er prioritert i sin kommune, i forhold til hvordan andre kommuner har prioritert sin ressursbruk. Min erfaring er at det er mange forhold som kan spille inn på en kommunes faktiske prioritering av ressursbruken mellom tjenestene, og at dette ofte fører til at tjenester er prioritert, og underprioritert, uten at kommunen selv har tatt et bevisst målbevisst valg om denne prioriteringen. Derfor er det etter min vurdering nødvendig for alle kommuner å regelmessig måle sin ressursbruk, opp mot andre sammenlignbare kommuner. Dette er akkurat det Polkar sin PK-analyse gjør for norske kommuner.

Polkar har ikke bare rammeverk for generelle analyser av en kommunes ressursbruk, men også et rammeverk for en mer detaljert og dyptgående analyse av ressursbruken på barnehageområdet. Denne analysen tar blant annet hensyn til eventuelle private barnehager i kommunen, hvordan barnehagestrukturen påvirker ressursbruken, og om kommunens beregnede utgiftsbehov til området (inntektssystemet) treffer bra.

I tillegg har Polkar laget en egen modell som simulerer de økonomiske virkningene av endringer i den kommunale barnehagestrukturen. Modellen tar hensyn til hvordan ulike struktur-scenarioer sannsynligvis påvirker eventuelle tilskudd til private barnehager.

Frem til nå er det brukt mye ressurser på å utvikle modeller og rammeverk, slik at en med lite ressursbruk kan tilpasse ulike analyser til hver enkelt kommune. Dette gjør at vi kan levere kostnadseffektive analyser basert på ferdig rammeverk/modeller til alle norske kommuner.

I tillegg til analyser basert på ferdig rammeverk eller modeller leverer Polkar også helt skreddersydde analyser/tjenester til alle norske kommuner. Det kan være behov for enkle utgreiinger til en politisk sak, der Polkar kan levere ferdige utkast til komplette politiske saker, inkludert ønsket utgreiing. Polkar kan også levere andre store eller små analyser som det kan være vanskelig å sette av interne ressurser til. Alt leveres tilpasset kundens og oppdragets behov, med fokus på godt nok i stedet for mest mulig, slik at kostnaden står i forhold til kundens behov. Ingen oppdrag er for små, men noen er kanskje for store.